Aldersvennlige samfunn

- Må tenke nytt for å møte eldrebølgen!

Det er helt nødvendig at vi alle tenker på hvordan vi kan jobbe for å få et aldersvennlige samfunn, ellers vil vi ikke få det til, sier Anne Synnøve Sørli, faglig rådgiver i helse og omsorg i Jevnaker kommune. Tall fra SSB, Statistisk Sentralbyrå, viser at flere norske kommuner vil oppleve at antall eldre dobles i løpet av 20 år og det gir visse utfordringer. 

 – Det handler om alt fra hvordan vi som samfunn kan legge til rette for at folk kan bo hjemme og ha meningsfulle aktiviteter til mat og transport. Vi står midt oppi en helsereform som gjelder alle etater, ikke bare vi som jobber innen helse og omsorg.

 

Bildet viser et eldre par som går på gaten

Må legge til rette: samfunnet må ta på alvor at vi lever lenger og bor lenger hjemme enn før. (foto: Pexels.com/Noelle Otto)

 

Av Anette Skafjeld

 

På Gledeshuset i Hønefoss var representanter fra de seks kommunene Jevnaker, Ringerike, Hole, Krødsherad, Modum og Sigdal nylig samlet til inspirasjonsdag. På agendaen stod regjeringens kvalitetsreform for eldre som er kjent som «Leve hele livet». En reform som har som mål at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet, pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt og ansatte skal få bruke kompetansen sin.

Reformen er så vidt i gang med kartlegging og først i 2021 skal den iverksettes

– Eldrepolitikk er ikke bare omsorgspolitikk, sier Bente Kne Haugdahl, seniorrådgiver fra Helsedirektoratet og viser til at i aldersgruppa 69-80 år er det kun 11-12 prosent som tar imot omsorgstjenester fra det offentlige.

– De fleste eldre klarer seg selv, men samfunnet trenger å tilpasse seg disse.  Å skape aldersvennlige samfunn handler om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke sine ressurser. Tilhørerne i salen er sykepleiere og helsearbeidere, frivillige, politikere, ordførere og kommunalsjefer i tillegg til Helsedirektoratet, KS, Fylkesmannen og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Målet med dagen er å få alle som jobber i kommunene til å føle et ansvar for å legge til rette for aldring i lokalsamfunnet.

 

Bildet viser Helsedirektoratets representant som står på scenen.

De fleste eldre klarer seg selv, mener Bente Kne Haugdahl, seniorrådgiver fra Helsedirektoratet. (foto: Anette Skafjeld)

 

Alderdommen kan vare lenge

Gjennomsnittsalderen i Norge øker. Forventa levealder i 2017 var 84 år for kvinner og nesten 81 år for menn, sammenlignet med 1980 lever menn ni år lenger i dag. Enkelte vil faktisk oppleve at de er pensjonister i 1/3 av livet sitt.

Det er lenge og her må det legges til rette for å finne glidende overganger slik at man kan være yrkesaktiv lengst mulig, samfunnsaktiv lengst mulig og bo hjemme lengst mulig. Vi må rett og slett forberede oss på alderdommen, poengterer Haugdahl.  – Tilrettelegge egen bolig, investere i venner og nettverk og ta vare på helsa. Og her er det viktig at kommunene kommer på banen i sin planlegging. Akkurat som for barn så er nærmiljøet svært viktig for eldre.

 

Dobling av eldre

Sigdal er blant de kommunene som SSB mener blir truffet hardt av eldrebølgen fram mot 2040. Utviklingen fra 2018-2040 tyder på en dobling av eldre og årsaken er blant annet at de eldre blir igjen på bygda, mens de yngre flytter til byene. Teknisk sjef i Sigdal, Kjell Ove Hovde, er blant dem som deltok på arrangementet på Gledeshuset, og han sier at de lenge har vært klar over demografiutfordringene som kommer til Sigdal og at dette påvirker også hans tjenesteområde.

–  I forhold til planlegging vil endringen i demografi få konsekvenser for hvem man planlegger boliger til, og hvor disse bør ligge. Det kan bli viktigere enn tidligere å ha et fokus på å involvere eldre i planleggingsprosessene, slik at deres behov kan tas med i utformingen av planer.  Han legger til at kommunen skal planlegge for alle, ikke bare den eldre befolkningen så her må det bli en viss balanse. Men, håper at de vil lykkes i å skape tettsteder som er attraktive både for eldre og unge. Hovde innrømmer at det mest skremmende for en distriktskommune er de økonomiske utsiktene.

– Når antallet arbeidsføre blir betydelig færre i forhold til antall pensjonister må det tenkes helt nytt for løsning av tjenestene. Sektorovergripende arbeid er viktig, og blir ikke mindre viktig. Uten et godt samarbeid med frivilligheten og alle de «spreke» pensjonistene kan det bli store utfordringer med kvaliteten på tjenestene i kommunen.

 

Bildet viser representantene fra de seks samarbeidskommunene

Sammen for et aldersvennlig samfunn: Bakerst fra venstre: Eva Kristine Hansen, fagrådgiver (Modum), Lena Tovsrud, fag- og tjenesteutvikler (Sigdal). Astrid Lundegaard, rådgiver (Ringerike) Geir Haukeland, leder hjemmebaserte tjenester (Krødsherad). Foran fra venstre: Monica Samuelsen, fag- og kvalitetsrådgiver (Hole), May Brith Korgerud, fag –og gjennomføringskoordinator, USHT og Kompetansenettverket og Anne Synnøve Sørli, rådgiver i helse og omsorg (Jevnaker) 

 

Nyttig kunnskapsdeling

De seks kommunene i Ringeriksregionen og midt-fylket samarbeider innenfor helse og omsorg. Inspirasjonsdagen skal gi viktig informasjon og inspirasjon til å jobbe for at lokalsamfunnene legger til rette for eldre, at man tenker alternative løsninger for så de eldre kan leve sine liv så lenge som mulig i trygge former hjemme. Anne Synnøve Sørli, faglig rådgiver i Jevnaker, sier det er viktig å dele kunnskap og erfaring.

Det er viktig å samarbeide om de store utfordringene vi står overfor, og det er nyttig og inspirerende å høre hvordan andre kommuner jobber med reformen. Det er viktig at vi ikke sitter på hver vår tue, men deler av erfaringer og alle de tingene vi faktisk får til.