Røde neser og latter på JORS

- klovner i demensomsorgen

Latteren, munnspillet og de fargerike kjolene kan være glemt i løpet av timer, ja, kanskje minutter, men den gode følelsen kan sitte i kroppen lenge. Denne våren har pasientene ved demensavdelingene ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter, JORS, fast besøk av klovner.

 

Bilde av to klovner som er inne på et av rommene ved JORS.

Smittende latter er som medisinen når Milo og Frøken Fiona er på besøk denne våren. Bilde er fra avdelingen Randsro ved JORS. Alle foto: Anette Skafjeld

 

- Kan jeg komme inn nå? Spør Milo! - Neeeei, du må vente, svarer Fiona mens hun gjør klar munnspillet. På gangen står Milo med en stor prestekrage i hatten og tripper spent. - Kan jeg få komme inn nå da? -  Nei, ropes det flerstemt inne fra stua på avdeling Randsro ved JORS og alle ler av de søte klovnene med røde neser og fargesprakende kjoler.

 

Magiske øyeblikk

– Vi har opplevd mange magiske øyeblikk, sier Karianne Andersen Bjune, demenskoordinator ved Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter. – Det er virkelig helt fantastisk! Klovnene får fram noe i beboerne som jeg ikke har sett tidligere. Med sitt brede repertoar av virkemidler når de inn til pasientene på en annen måte enn det vi som jobber her til vanlig gjør. 

Denne våren har beboerne ved demensavdelingene besøk av så kalte Klokkeklovner. Det er profesjonelle skuespillere eller scenearbeidere som har videreutdannet seg innen demensomsorgen. I dag er det Marianne Jonger og Vanita Gro Elton som kommer på besøk som Milo og Fiona. De beveger seg rolig rundt i gangene på Randsro. Det er nesten så de glir inn i miljøet. Klokkeklovnene har ingen regi. Ikke noe ferdig manuskript. De lever seg inn i det som skjer på avdelingene og griper fatt i det som skjer der de kommer. Nå stikker de hodet inn på stua der flere beboere er samlet. - Hei, hei, smiler Milo forsiktig og neier, bukker og neier litt igjen og etter hvert blir de invitert inn av damene i stuen. - Hei jeg heter Fiona, hva heter du? - Astrid, sier Astrid Abelgaard.  – Hyggelig å hilse på deg, Dronning Astrid, svarer Fiona og alle ler.

 Bildet er et nærbilde av en klovn sammen med en av beboerne på JORS.

Ingrid Fjeld sammen med Marianne Jonger alias klovnen Milo.

 

Forbedre livskvaliteten

Klokkeklovnene ble etablert i Norge av nederlandske, Patrick van den Boom, i 2010 og målet er å fremme glede og forbedre livskvaliteten til mennesker som lever med en demenssykdom. – Jeg opplever veldig sterk kontakt og at de våkner litt fra den dvalen de er i, når vi kommer, forteller Marianne Jonger. Hun og kollega Vanita Gro Elton er i dag blant 20 klovner som reiser rundt på sykehjem i store deler av Norge. De forteller at de prøver å nærme seg pasientene forsiktig og tar tak i det som skjer, akkurat her, akkurat nå. De vet at om noen timer, kanskje minutter er alt glemt, men at følelsen av noe positivt vil sitte i kroppen hele dagen - Det er på en måte å gripe fatt i det friske og dukke inn i fantasien. Det som er så spesielt med klovnen er at den ikke har noen sosiale sperrer slik vi mennesker vanligvis har, og derfor kan vi gå rett inn i det innerste og da skjer det ting.

Det er Jevnaker Sanitetsforening som har gjort klovnebesøkene mulig. De har gitt nesten 100.000 kroner for å støtte prosjektet. Denne dagen er flere av de i styret til stede på JORS. Leder av Jevnaker Sanitetsforening stiftelse, Vivi Sundling Liberg, sier det er fint å se hva pengene de har gitt går til. – Artig å se hvordan disse klovnene virkelig gleder de som bor her. Hvordan det lyser opp i hverdagen.  Demenskoordinator Karianne Andersen Bjune er så takknemlig for støtten. – Dette er en berikelse for både beboere og ansatte. Vi som jobber her er kompetente i kommunikasjonen med pasientene våre, men ved at ansatte kan observerer interaksjonen med klovnene gjør at også vi lærer noe av dette. Så det blir en form for kvalitetsheving for oss også. De bruker noen andre virkemidler. Og hun legger til at klovnebesøkene har vært langt over det de forventet. De skulle gjerne fortsatt med besøkene til høsten dersom det er mulig. - Vi skulle så gjerne fortsatt dette videre for beboernes skyld, men det kommer jo an på pengene. 

 

Gråt og latter

Inne fra et rom hører vi sang. En av de ansatte kommer ut. Tårene renner. – Dere aner ikke hvor sterkt dette er, sier hun forsiktig. – Inne på det rommet ligger ei dame som sjelden vil ut i fellesarealene. Hun vil helst være for seg selv. Nå har hun besøk av disse to klovnene, smiler, ler og synger, sier den ansatte mens hun tørker tårene.

I stuen på Randsro sitter fortsatt flere av damene. De smiler og nynner på sangene etter klovnebesøket. – Jeg har ledd så magen er helt øm, jeg, sier Astrid Abelgaard. – Ja, vi kommer til å glise helt til vi legger oss i kveld, kommenterer Ingrid Fjeld mens Milo og Fiona tusler videre bortover korridoren med munnspillet og de røde nesene.


Bildet av klovnene og beboere på JORS

Les mer om klokkeklovnene og deres spennende arbeid på nettsidene:

http://www.klokkeklovnene.no/