Kontakt oss

Jevnaker kommune

Kirkegata 6
3520 Jevnaker

Finn kontaktpersoner

Åpningstid sentralbord og servicetorg
kl 09.00-15.00

Telefon:
61 31 57 00

Telefaks: 
61 31 58 50

E-post:postmottak@jevnaker.kommune.no

Kommunenummer 0532
Organisasjonsnummer 961 381 363

Du kan trene på å mestre hverdagen din!

Hverdagsrehabilitering gir gode resultater.

Bildet viser to som står og trener ved kjøkkenbenken.

 

– Da tar vi 10 høye kneløft, oppfordrer Kristin Bekkevold. – 1, 2, 3, 4….Kristin er spesialhjelpepleier innen rehabilitering i Jevnaker kommune. Denne formiddagen står hun ved kjøkkenbenken sammen med en ganske så sprek 90 åring som fortsatt bor hjemme. Dette er hverdagsrehabilitering i praksis.

 

Av Anette Skafjeld

 

– Jeg har fått dreisen på det nå, sier kvinnen mens hun taktfast løfter høyre ben. -Det er ikke så vanskelig, jeg gjør øvelsene i forbindelse med måltidene. Så jeg trener faktisk tre ganger om dagen her ved kjøkkenbenken! – Ja, du er virkelig ivrig, nikker Kristin Bekkevold.

 

Følelse av mestring

Vi lever stadig lenger og de fleste av oss vil bo hjemme så lenge som mulig. Det å mestre hverdagen er en viktig brikke for å klare nettopp det, å bli boende hjemme. Her kommer det som kalles hverdagsrehabilitering inn. – Vi ser helt klart ringvirkninger av trening enten det gjelder fysisk trening eller å øve på å mestre hverdagen sin, sier Bekkevold med lang fartstid fra hjemmetjenesten i Jevnaker kommune. – Den følelsen av mestring en får når en klarer de små hverdagslige gjøremålene er med å motivere flere til å trene seg opp til å klare flere ting, men det utfordrer oss som jobber i hjemmetjenesten. Vi må bli mer bevisste på at alt er trening, og at vi i hjemmesykepleien ikke skal gjøre alt for brukerne våre, men heller veilede dem og hjelpe dem til å klare mange av tingene selv. Før gjorde vi ofte mange av tingene for dem. Nå skal vi gjøre det sammen med dem. En stor forskjell.

 

Mestre hverdagen – de små ting

Det kalles hverdagsrehabilitering og er et lavterskeltilbud som er innført i flere kommuner i Norge og har pågått i Jevnaker siden 2014. Hverdagsmestringsteamet består av spesialhjelpepleier, fysioterapeut og ergoterapeut, i tett samarbeid med hjemmebaserte tjenester.  – Teamet gjør en systematisk kartlegging av pasienten og finner ut hva som skal til for at vedkommende skal klare å mestre hverdagslige oppgaver i hjemmet sitt. Det forteller Trude Øvergård, ergoterapeut i Jevnaker kommune. Hverdagsaktiviteter knytter oss til ulike roller: som arbeidstaker, ektefelle, mor, far, bestefar etc. Rollene knytter oss til aktiviteter og rutiner som går på automatikk. Det er de små valgene vi tar hver eneste dag; hvor mye smør en vil ha på brødskiven til hvilke klær en vil ha på seg. Hvis vi får en form for funksjonsnedsettelse, går kanskje ikke rutiner på automatikk lenger – ofte må en se på andre måter å gjøre ting på eller en må innarbeide nye rutiner. Det tar tid. Og det er altså det de prøver å kartlegge i hverdagsrehabiliteringen. Hva trenger du å øve på? Hva er viktig for deg nå så du mestrer hverdagen din? Det er de spørsmålene som Trude og hennes kolleger er opptatt av. Trude Øvergård forteller at det kan være å trene på alt fra børste håret, dekke på bordet, gå til postkassa for å hente posten, gå uten rullator eller åpne døra når noen ringer på.


Bildet viser ergoterapeuten Trude Øvergård og spesialhjelpepleier Kristin Bekkevold.

Hverdagsrehabilitering handler om å øve: ergoterapeut Trude Øvergård og spesialhjelpepleier Kristin Bekkevold forteller om et tilrettelagt opplegg der det er brukerne som bestemmer hva de vil trene på, slik at de klarer seg best mulig og lengst mulig hjemme.


Holder kropp og hjerne i gang

Kvinnen ved kjøkkenbenken står på gulvet og så hever hun seg opp på tå. – Vi tar ti repetisjoner som vanlig, 1, 2, 3…. teller spesialhjelpepleier Kristin Bekkevold. – Mange blir veldig motiverte når de opplever at det å trene på ting gjør at de får det til, enten det gjelder å smøre seg mat, dusje eller trene for å bedre balansen. Her hos deg har vi jo nå kuttet ned på antall besøk etter at du har blitt så flink til å trene, skryter Bekkevold. Den eldre kvinnen forteller at hun tidligere hadde fire besøk av hjemmesykepleien hver dag etter at hun var syk i vinter. Nå har hun bare tre. -Vi opplever ofte at brukerne våre sier til oss, at nei, det klarer jeg selv! Det er jo gøy! Da ser vi at det hjelper. Synes du det er slitsomt med all treningen? -  Nei, jeg er veldig motivert og jeg ser jo gevinsten av det, sier damen som ikke ønsker å bli tatt bilde av forfra da hun snart skal til tannlegen. Det passer seg ikke på bilder når en tann er borte, smiler hun forsiktig og legger til at treningen er viktig fordi: – Jeg liker å klare ting selv, og når jeg klarer ting selv, så kan jeg bo hjemme litt til.

 

 

FAKTA:

Hva er hverdagsmestring:

Begrepet dukket først opp i et prosjekt i 2007 i Trondheim; et samarbeid mellom KS-områdene, sykepleierforbundet, fysioterapeutforbundet samt ergoterapeutforbundet. Fokuset ble mer fra passiv mottaker av helse og -omsorgstjenester til aktiv deltaker i eget hverdagsliv, med helsepersonell som veiledere og støttespillere.

Hverdagsmestring fremheves i ulike politiske meldinger, blant annet er stortingsmelding 15 (2017-2018) «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre», som ble lansert i fjor særlig aktuell for oss. Fokuset er på at eldre kan mestre livet lenger. Reformen understreker at det fremover er viktig å tenke rehabilitering der man kan, og pleie der man må. Eldre skal få mulighet til å leve så selvstendige liv som mulig, med selvbestemmelse og en aktiv hverdag med livskvalitet. Hverdagsrehabilitering gir både økt innsparing for kommunen på sikt, og sikrer tjenester i tråd med reformer og lovverk.

Vi gjør en systematisk kartlegging av hver enkelt bruker. I samarbeid med teamet utarbeider bruker mål for hva han/hun synes er viktig å mestre i hverdagen. På bakgrunn av dette jobber terapeuter og hjemmetrenere sammen med bruker for å nå mål. Kartleggingen gjøres ved hjelp av COPM (The Canadian Occupational Performance Measure) som er et pasientspesifikt instrument. Vurderingen starter med et semistrukturert intervju om daglige aktiviteter, og munner ut i scoring av "betydning, utførelse og tilfredshet" av inntil fem prioriterte aktiviteter. I tillegg utfører vi SPPB (Short Physical Performance Battery) som tester fysisk funksjon.