Kontakt oss

Jevnaker kommune

Besøksadresse: Kirkegata 6, 3520 Jevnaker

Postadresse: Postboks 60, 3521 Jevnaker.

Finn kontaktpersoner

Åpningstid sentralbord og servicetorg
kl 10.00-14.00

Telefon:
61 31 57 00

Telefaks: 
61 31 58 50

E-post:postmottak@jevnaker.kommune.no

Kommunenummer: 3053
Organisasjonsnummer: 961 381 363

Livet ble smil, latter og glede!

- da freden kom til Jevnaker, 8.mai 1945

– Om kvelden 7. mai 1945 fikk vi besøk. Noen hadde radio og de kunne fortelle at tyskerne hadde kapitulert. De hjalp oss å få snor i flaggstanga igjen så vi heiste det norske flagget. Jeg var nettopp fylt 18 år, livet ble smil, latter og glede, forteller Hjørdis Bjertnæs.

Hjørdis Bjertnæs (f. Ruud) er født i 1927, bodde på Tømmerås og var 13 år da krigen brøt ut. Hun er en av få lokale tidsvitner som fortsatt kan fortelle om dagene i mai da Norge ble frigjort etter fem år med okkupasjon. I samtale med datteren, Åsa Bjertnæs, er hun en av tre kvinner som deler sine opplevelser fra krigen i årets utgave av Årbok for Hadeland som kommer senere i høst. Vi er heldige og får gjengi store deler av intervjuet.

 

Bildet viser Hjørdis Bjertnæs ved veven. Bildet tilhører avisen Hadeland.

Hjørdis Bjertnæs ved veven. (Foto: Jørn Haakenstad, avisa Hadeland)

 

Da krigen kom til Nordre Jevnaker

– Jeg sto opp og skulle gå til skolen 9. april. Det var bare pausesignal i radioen. Vi skjønte ikke at det var noe galt. Da jeg kom ned på skolen møtte jeg lærer Greftegreff, han var helt hvit i ansiktet og sa at det var krig i Norge. Hjørdis var da 13 år og gikk i 6. klasse på Sogn skole. Søsteren Kari var 15 år. Alle elevene ble sendt hjem fra skolen. – Heldigvis hadde jeg ikke lang vei hjem til Tømmerås. Mor og far, Ragna og Ole Ruud, hørte nyheter på radioen, i løpet av formiddagen begynte de å spille tyske marsjer. Da forstod vi at tyskerne hadde overtatt kringkastinga.

 

Evakuering

Hjørdis kan fortelle at det ble fullt hus på Tømmerås da krigen brøt ut. Mange søkte ly hos familien. Det ble starten på fem spesielle år. –  Marthe Greftegreff med 4 unger evakuerte fra Sogn skole til Tømmerås. De lå på flatseng i stua. Familien Øien i Oslo var naboer til min fars bror i Oslo, de kom også til Tømmerås. De var tre stykker. Familien Øien hadde en liten personbil. Fars bror, Harald Ruud, kona Doris og barna Leif, Kari, Hans og Åse var også med i den vesle bilen, men de tok inn hos mine besteforeldre på Ruud. Med 9 stykker i en liten personbil sier det seg selv at det var svært begrenset med bagasje de hadde med seg. Vi trodde det var fullt hos oss, noe det skulle vise seg at det absolutt ikke var.

Da det begynte med krigshandlinger i Haugsbygd på Ringerike og vi så fly, hørte skyting og så røyk og flammer, da evakuerte alle i Roenvestenga til Tømmerås. Det var Konrad og Kari, Magnus og Frida med barna, Øystein og Else. De hadde også med seg kuene sine som vasset i snø gjennom skogen. Vi plasserte de i «gamlefjøset», for det var bygd ny låve og nytt fjøs på Tømmerås i 1939. I Roenvestenga var det allerede evakuerte fra Høvik i Bærum. Det var familien Pedersen, 6 stykker i alt. Disse ble også med til Tømmerås.  De første krigsdagene var det i alt 32 personer som sov, spiste og bodde hos oss! Vi gikk tom for brød med en gang, så mor bakte lomper i store stabler. Vi hadde honning, smør, melk, egg, spekepølse, skinke, poteter, gulrøtter og kål fra fjorårets avling. Jeg skal si det skrumpet fort inn, men alle fikk spise seg mette hver dag. Det var ikke gjær å få tak i så bestemor på Ruud kom til oss for å lære mor å lage brød av surdeig. Litt av brøddeigen ble tatt vare på til neste bakst.

Den 16. april var krigshandlingene over på Ringerike. Tyske soldater marsjerte opp Hagabakken og Sognsbakken. Det var, ifølge Hjørdis, ikke en tysker på Tømmerås under hele krigen. –  Vi var glade for å bo avsides til, og at de ikke kunne se husene våre fra veien.

 

Rasjonering og forsyningsnemnd

Matlageret hadde minket mye på Tømmerås. Tidlig i krigen ble det opprettet forsyningsnemnd som delte ut rasjoneringskort på alle slags varer. Det var rasjoneringskort på kaffe, klær, sko, brød, tobakk, brennevin, sukker og ellers alt mulig som folk trengte. –  Vi bodde på en gard så hos oss ble matforrådet talt opp. Mor og far viste frem alt de hadde. Blant annet hadde mor et toliters norgesglass med kaffebønner som hun viste frem. Etter hvert lærte vi at vi ikke skulle fortelle om hva vi hadde. Det måtte gjemmes vekk for de gikk både i fjøs, låve og stabbur. Kuer, kalver, høner, griser og grisunger ble talt opp. Karen Jørve kom hver dag og kjøpte melk hos oss. De hadde ku i Jørve også, men de hadde ikke nok melk til alle. Mange kom fra glassverket for å kjøpe melk. Det var ikke lov til å selge mat, alt skulle tyskerne ha kontroll på, men selvfølgelig fikk de som trengte det kjøpt noe.

Bildet viser Hjørdis Bjertnæs som konfirmant i 1941. Bildet tilhører Avisa Hadeland

 

Realskolen i Gran

Høsten 1942 begynte Hjørdis på realskolen i Gran. På den tiden måtte man ha reisetillatelse på toget. -Den måtte vises fram hver gang. Først fra Gunstad til Roa, og derfra til Gran. Jeg var hjemme hver helg, men vår og høst syklet jeg. Jeg betalte 30,- kr pr måned i skolepenger og 30,- kr pr måned i husleie. Jeg hadde 700,- kr som jeg hadde tjent på kaniner og høner. Dermed finansierte jeg første året selv. Første året bodde jeg sammen med Marie Bygstad, andre året bodde jeg sammen med Sofie Falang. Maten lagde vi på kjøkkenet hos Bjørg Alm som hadde borett i kårboligen der vi leide. I tillegg til inntekter fra utleie av husrom så vevde Bjørg på bestilling for folk, og hun holdt vevkurs flere steder på Hadeland. Når hun satte opp vev med nye renninger trengte hun hjelp til å sveipe på veven. Jeg var ofte med og hjalp til, jeg så hvor morsomt det var, og hvor mye fint hun kunne lage. Dette var mitt første møte med vev, og det ble en viktig kilde til inspirasjon for meg, og et langt liv med veving. Jeg tenker ofte på Bjørg når jeg sitter i veven.


 

Evakuerte barn fra Bergen

Høsten 1944 gikk «Røde Kors» ut med oppfordring til å ta imot barn som ble evakuert fra Bergen. - Mine foreldre sa at de ønsket å ta imot et barn, og slik kom Arthur Steffensen til oss. Han var 7 år, liten og tynn. Han var hos oss til krigen sluttet. Dette har gitt oss «familie» i Bergen som vi har hatt glede av hele livet. Det kan en lese mer om i «Årbok for Hadeland» i 2015. 

 

Freden kommer

Hjørdis forteller at de fikk besøk om kvelden 7. mai 1945. - Noen hadde radio og de kunne fortelle at tyskerne hadde kapitulert. De hjalp oss å få snor i flaggstanga igjen så vi heiste det norske flagget. Jeg var nettopp fylt 18 år, livet ble smil, latter og glede. Far tok fjordingen som het «Tafjord» og hentet radioen vår på Jevnaker. Det kom mange særmeldinger som ble sendt i koder. F.eks. «Reven rasker over isen». De som var i hjemmefronten forsto disse beskjedene, det gjorde ikke vi. Arthur spurte hele tiden om hva de sa på radioen. Vi sa bare: «Hysj, hysj.» Alle satt klistret til radioen. Det var ganske spent stemning for tyskerne var jo i Norge ennå. Kongen holdt tale fra England. Nazistene måtte vi også forholde oss til. De ble internert på Berger. Alt fra hird til nazister ble ført dit.

 

Slottsplassen 7.juni

Den 7. juni tok Hjørdis og hennes kommende ektemann, Johs. Bjertnæs, toget til Oslo. Kongen skulle komme tilbake til Norge etter flere år i England. - Det var helt fullt på toget, alle ville ha et glimt av kongen. Vi sto på slottsplassen. Kong Haakon, kronprinsesse Märtha, prinsesse Ragnhild og Astrid, og vesle prins Harald kjørte i åpen bil forbi oss. Folk ropte og skrek av full hals. Det var vill jubel.   Den kvelden ble det fest. - Vi dro så til Asker for der bodde søsteren til Johs. De holdt stor fest. Der var det sang, dans og jubel helt til neste morgen. Jeg skulle ha eksamen på skolen 9. juni og det gikk selvfølgelig ikke bra, men hva gjorde vel det, det var fred!

Takk til Åsa Bjertnæs og Harald Hvattum for at vi får dele intervjuet før det kommer i Årbok for Hadeland. Takk til Avisa Hadeland for foto av Hjørdis Bjertnæs ved veven.

Svart/hvitt bildet er fra 1941 og konfirmasjonsdagen til Hjørdis.

 

Bildet viser folkehavet den 8.mai 1945, På bildet står teksten at det var stort oppmøte da krigshelten Sigurd Dahl kom tilbake til Jevnaker fra Grini.

Folkehav: Bildet viser hvordan det var på Jevnaker da hjemmefrontsleder Sigurd Dahl kom hjem fra fangeleiren Grini. 2.000 mennesker hadde møtt opp for å hylle ham. Om 8.mai skriver avisene at flaggene gikk til værs, radioapparatene ble frigitt, kirkeklokkene klang og alt var preget av glede. (privat)